Dag 6: Framgang å spore

Ja, unger er utrolig lærenemme. Allerede etter få treningsdager ser vi framgang, men fortsatt er det stort kaos. All ære til trenerne for deres tålmodighet. De hadde noen færre unger å hanskes med denne gangen, i og med det er potetferie. 21 stykker er et svært godt oppmøte. Det blir minst en fri trening til mandag 10. oktober, kl. 18.00.

Også denne mandagen var det flott vær, men vi merker at det blir høst. Det er lyst når vi starter, men snart begynner det å skumre. Og temperaturen faller fort når sola går ned.

Mehmet og Kissma er trenere denne dagen, og de forbereder øvelsene og deler i to grupper

Og så er det tilsynelatende kaos i full gang

Svein har kommet til på trenersida, og prøver å få ungene til å stille opp, men de ser ut til å være mest opptatt av hva som skjer i gruppa til Kissma

Innkast må det trenes på . . .

. . . og pasning . . .

. . . og pasning mens vi er i bevegelse

Innimellom er det også tid til en fortrolig prat

Skudd i farta må vi også trene på før vi kan begynne . . .

. . . å spille!

Oi, det er dømt straffespark . . . og ballen fyker avgårde fra straffemerket . . .

. . . men den går utenfor

Og så skjer det at det blir scoring den andre veien, jubelen slipper løs

Ballen er på vei mot det andre målet, hvem når den først?

De som fikk et mål mot seg for et øyeblikk siden, scorer og kan slippe jubelen løs

Dermed kan de gode hjelperne pakke utstyret og gå hjem i det tiltagende mørket, i visshet om at alle er fornøyde